Slik klarer du motbakkene
Høydemeter, teknikk, trening og hvordan i all verden leser man et kart?
Av Dahn
Motbakker er en del av sjarmen ved å gå tur i fjellet. De tar deg fra dalbunner til utsiktspunkter, pass og topper – men de er også det som kanskje avgjør mest hvor slitsom en fjelldag blir (det samme gjelder selvsagt når du sykler, men for enkelhets skyld bruker vi fotturer som eksempel i denne artikkelen).
Derfor er det ikke nok å bare se på hvor mange kilometer en tur er. Lengden er til og med en opplysning som ofte mangler når en kupert tur beskrives. En dag på 12 kilometer kan være ganske lett eller svært krevende, avhengig av hvor mange høydemeter du skal opp og ned underveis. Her ordner vi opp i begrepene og gir noen enkle råd for å gjøre blodsmak i munnen om til en deilig utfordring.
Hva betyr egentlig høydemeter?
Når en tur oppgis som for eksempel 14 km og +650/-650 høydemeter betyr det at du i løpet av dagen til sammen går 650 meter oppover og 250 meter nedover.
Det er altså ikke nødvendigvis forskjellen mellom dagens laveste og høyeste punkt. Hvis stien går 200 meter opp, 100 ned, 300 opp, 550 ned og så ytterligere 150 opp, har du allerede samlet 650 positive og 650 negative høydemeter – selv om du havner på samme høyde som du startet på!
Det er derfor høydemeter er så nyttige når man skal vurdere hvor tung en tur er.
Som en veldig grov tommelfingerregel:
- 0–150 høydemeter: veldig lett
- 150-300 høydemeter: relativt lett
- 300-600 høydemeter: middels utfordrende (klart 330 høydemeter? Da har du besteget Eiffeltårnet!)
- 600–1200 høydemeter: en skikkelig fjelldag
- over 1200 høydemeter: krevende for de fleste
Men tallet forteller ikke alt. 600 høydemeter fordelt utover en hel dag er noe helt annet enn 600 høydemeter i en kort, bratt stigning. Underlag, varme, høyde over havet og hvor mye du bærer spiller også stor rolle. Og merkelapper som «lett» eller «tøff» må tas med en klype salt: det avhenger helt av hvor godt trent du selv er. Våre 5 nivåer (noen ganger kalt vanskelighetsgrader) bygger først og fremst på høydeforskjell, men justeres etter helning, underlag og hvordan etappene er fordelt gjennom hele reisen.
Og ikke glem nedoverbakkene. De koster mindre kondisjonsmessig, men kan være desto mer slitsomme for lår, knær og føtter. Ikke stampe, men gå mykt med fjærende knær, så reduserer du risikoen både for overanstrengelse og for å skli.
💡Ikke bland sammen høydemeter og høyde over havet. Høydemeter er, som sagt, den vertikale stigningen du tar. Høyde over havet angir beliggenheten til et bestemt punkt. Den opplysningen har bare betydning hvis den overstiger 2000 moh.: da kan den tynnere luften begynne å merkes, og kreftene svinne litt. Hvor følsom man er for dette er helt individuelt, og det blir lettere jo lenger man har akklimatisert seg i høyden.
Hvordan leser man et topografisk kart?
På et topografisk kart vises terrengets form med høydekurver. Hver linje binder sammen punkter som ligger på samme høyde over havet.
Det viktigste er egentlig veldig enkelt: Jo tettere linjene ligger, desto brattere er terrenget. Jo lenger avstand mellom dem, desto flatere. På kartet kan du derfor få en langt bedre oppfatning av turen enn ved å bare lese distanse og høydemeter.
Se spesielt etter hvordan dagens stigninger er fordelt. En lang rekke tett liggende høydekurver betyr at du har en sammenhengende bratt stigning foran deg. Hvis høydekurvene i stedet ligger glissent og stien slynger seg oppover, venter det sannsynligvis en langt behageligere klatring.
En enda enklere måte å forstå dagens terreng på er høydeprofilen, der ruten vises fra siden. Der ser du med én gang om dagens 700 høydemeter kommer som én lang stigning om morgenen, flere mindre bakker eller en skikkelig avslutning når beina allerede er slitne.
Du kan også raskt beregne høydeforskjellen ved å telle hvor mange linjer stien krysser. Hvis forskjellen mellom linjene på kartet ditt er 50 meter og stien krysser 10 linjer, kan du vente deg 500 høydemeter. Praktisk!


Slik går du effektivt oppover i bratt terreng
Den vanligste feilen i en lang motbakke er å starte for fort. Det er lett gjort når lysten er stor og målet lokker. Når stien peker oppover, stiger pulsen raskt, og et tempo som føles bra de første fem minuttene kan bli dyrt en halvtime senere.
Gå saktere enn du tror. Finn et tempo der du kan fortsette lenge uten å måtte stoppe. Korte, jevne skritt er mer effektivt enn å ta store steg. Gå inn i «okse-mentaliteten», som en gjest uttrykte det. Hvis du noen gang har hatt gleden av å gå sammen med en fjellfører, er det slående hvor sakte disse topptrente utøverne faktisk går.
Noen enkle triks gjør stor forskjell:
- Start rolig og ikke mist motet hvis det går tregt i begynnelsen. Kroppen trenger en oppstartsfase på rundt 20 minutter før den begynner å jobbe optimalt.
- Ta kortere steg når det blir bratt.
- Prøv å holde et jevnt tempo i stedet for å veksle mellom høy fart og mange stopp.
- Stopp når du vil, men ikke for lenge: mikropauser på 1–2 minutter er best. Da slipper kroppen å starte på nytt.
- Bruk hele foten når terrenget tillater det, i stedet for å gå på tå hele tiden.
- Len kroppen lett fremover, men unngå å brekke deg i midjen.
- Bruk tursstaver hvis du trives med dem. De gir et dytt oppover og kan avlaste beina nedover. De hjelper deg også å finne en jevn rytme.
- På skikkelig bratte partier kan det være lettere å gå i små sikksakkbevegelser enn rett opp.
- Ha alltid energi tilgjengelig: nøtter, sjokolade og selvfølgelig vann gir en tiltrengt kick. Bare ikke spis deg for mett.
Som du sikkert har forstått nå, tar det tid å gå oppover. Nok en grov tommelfingerregel sier at det tar 1 time å gå 500 høydemeter, i tillegg til tiden distansen tar.
Og ikke konkurrer med andre. I fjellet blir forskjeller i naturlig tempo oppover raskt tydelige. Det beste tempoet er det du selv kan holde. Alle kommer seg opp til slutt.
Slik trener du før en fjelltur
Du trenger ikke bo i Alpene for å trene før en fjelltur. Det viktigste er å venne kroppen til langvarig belastning og gjentatte stigninger.
Vanlige turer er et godt grunnlag, men før en reise med mange høydemeter bør du supplere dem med motbakker.
Har du en god bakke i nærheten? Gå opp og ned flere ganger. En trapp fungerer også, så dropp heisen. På treningssenteret kan tredemølle med kraftig helning eller en trappemaskin gjøre samme nytte.
Prøv fremfor alt å øke mengden gradvis. Begynn noen måneder før reisen og bygg opp både lengden på turene og antall høydemeter. De siste ukene er det bra å gå noen lengre turer på flere timer, gjerne to dager på rad. På en fottur er det ofte nettopp kombinasjonen av mange timer og flere turdager etter hverandre som kroppen må venne seg til.
Ikke glem nedoverbakketreningen heller. Å gå nedover belaster musklene på en annen måte enn å gå oppover. Knebøy, utfall og step-downs er enkle øvelser som styrker først og fremst lår og sete.
Tren gjerne med skoene og dagsryggsekken du har tenkt å bruke på reisen. Da venner du både føtter og kropp til utstyret før første turdag.
Motbakkene er verdt strevet
Høydemeter kan se avskrekkende ut på papiret, men trenger ikke å være det. Med riktig tempo, litt teknikk og noen ukers forberedelser klarer de fleste langt mer enn de tror.
Og det finnes en grunn til at mange av verdens vakreste turer inneholder en god del oppover.
De beste utsiktene ligger sjelden nede på parkeringsplassen.
